NR. 19 · DECEMBER 15 hold er et viktig satsingsområde for tidlig innsats fordi dette er den første omfattende institusjonene som barnet er del av. Den tredje artikel:’Bokstaver, tall og geometriske figurer i barnehagen-preliminære resultater fra en pilotstudie i seks barnehager: En ny vurderingsmetode?’ af Ratib Lekhala, Førsteamanuensis Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) og Ellen Nesset Mælana, Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Artiklen formidler resultater fra et studie, der undersøker 141 norske fem-åringers kunnskap om bokstaver, tall og geometriske figurer. I tillegg beskriver vi likheter og forskjeller mellom barnehagene når det gjelder barnas gjenkjennelse av bokstaver, tall og geometriske figurer. Dataene ble samlet inn gjennom en metode der barna selv løste oppgaver som involverer tall, former og bokstaver via en elektronisk webportal. Resultater viste at en relativt høy andel av barna i vår studie gjenkjente mange av bokstavene, tallene og de geometriske figurene. Allikevel var det noen variasjoner i utvalget. Spesielt fant vi relativt stor variasjon mellom barnehager. Resultatene er diskutert i forhold til et stadig økt fokus på tidlig intervensjon. Den femte artikel: ’Vurdering af kvalitet. Inklusion som eksempel’ Af: Torben Næsby, Lektor, ph.d. Pædagoguddannelsen UCN Artiklen beskæftiger sig med begrebet pædagogisk kvalitet som det kommer til udtryk inden for uddannelsesforskningen og den pædagogiske forskning som et flerdimensionelt, værdiladet, meningsbærende og målrettet fænomen. Det betyder, at kvalitet i dagtilbuddet dels er holdbar i betydningen bestandig og kulturgenerel, men også foranderlig og kontekstuelt påvirkelig. Dermed er kvalitet ikke endegyldig, og at enes om en endegyldig definition er hverken muligt eller attråværdigt. Den sjette artikel: ’Sikker viden” som princip for styring af folkeskolen’ af Niels Borch Rasmussen, Ph.D.-studerende, Institut for Statskundskab, Københavns Universitet og Institut for Ledelse og Forvaltning Professionshøjskolen Metropol Tendenser som evidensbaseret praksis og løbende faglig evaluering ændrer måden, den offentlige sektor styres på. Disse tendenser har fælles forankring i en forestilling om, at ”sikker viden” skal være ledetråd for udvikling af velfærdsydelser. ”Sikker viden” introduceres i artiklen som et nyt styringsprincip i den offentlige sektor, som er forskelligt fra mål og resultater, der i årtier har været det dominerende styringsprincip. Ved at undersøge den nye folkeskolereform og undervisningsmetoder knyttet til reformens læringsmål vises, hvordan ”sikker viden” er blevet et grundlæggende styringsprincip i folkeskolen. I organiseringen af ”sikker viden” spiller læringsvejledere en central rolle for at implementere nye undervisningsmetoder, som er knyttet til folkeskolereformens læringsmål. Læringsvejlederen træder således frem i en ny rolle i folkeskolernes organisation. Det diskuteres, hvilken betydning læringsvejlederen kan have for relationen mellem lærere og ledelse. Den syvende artikel: En evaluering af tre behandlingsmodeller af Tina Termansen, cand. scient.anth., videnskabelig assistent & Jan Hyld Pejtersen, cand.polyt, seniorforsker, Ansættelsessted: SFI – Det Nationale Forskningscenter for Velfærd. Denne artikel præsenterer hovedresultaterne fra SFIs evaluering af tre sociale behandlingsmodeller til unge under 18 år med et problematisk forbrug af rusmidler. Projektet blev igangsat af Socialstyrelsen på baggrund af et ønske om at øge vidensgrundlaget vedrørende misbrugsbehandling til unge. Artiklen beskriver først formålet med undersøgelsen samt undersøgelsens metoder, hvorefter resultaterne præsenteres og diskuterer udfordringerne og perspektiverne i evalueringer af kvaliteten i social misbrugsbehandling. God læselyst Tanja Miller, docent Ansvarshavende redaktør for CEPRA-striben 3
Download PDF fil